Transilvania retrospektivt

♪ The Flaming Lips - Tangerine

En hel uke har nA gAtt siden man forlot det vakre landet Romania og dens vakre landsdel Transilvania (resten av landet lot man vAEre A besOke av diverse Arsaker). Inntrykkene man sitter igjen med er mange. Vakker natur kombinert med fryktelig historie, kjempestore slott og et enormt antall tiggende sigOynere.
Et land jeg kan anbefale alle og enhver A tillegge en visitt, hadde vel egentlig ingen utrygge momenter ilOpet av rundturen min der (Noe man desverre ikke kan si om de fA dagene jeg har tilbrakt her innenfor Frankrikes landegrenser, *grr*).

En ting jeg har lAErt gjennom en mAned med rundtomkringreising er at ikke alle amerikanere prOver A fA verdensherredOmme gjennom verdenspolitiopptreden. Dette gjelder kun 90 prosent av befolkningen. De resterende 10 prosentene prOver A oppnA verdensherredOmme gjennom A vAEre. Over. Alt. (Under 10 prosent av befolkningen har pass)
Men man har med tiden lAErt seg A like amerikanere og deres tilstedevAErelse overalt. En amerikaner er per definisjon en person som er glad i mat, og en jovial amerikaner (gjelder samtlige de 10 prosentene med pass) er per definisjon en person som ikke har noe imot A dele maten sin med andre.
"Would you like some yoghurt?"
"Here, have a banana!"
"Here, we'll share."
For en person som reiser pA et stramt budsjett kommer dette alltid godt med:)

SA gjelder det bare A finne ut hvor i all verden (bokstavelig talt) man skal vende nesen. Med hele verden utfor dOra er dette dette ofte det vanskeligste med reisen:p


Yeah, of course, no worries! Here, have a banana!