Shit!

♪ Metallica - Sad But True

Etter omtrentlig null komme fem uker her, sA begynner man A lure pA om man gjorde det rette, allikevel.
Kjempefint, kjempeflott, kjempemessig og alt det der, men. FOles litt. Ikke riktig.
A stole fullt og helt pA usannsynlige tilfeldigheter er ikke helt det jeg vanligvis gjOr, sA i den forstand var dette en forfriskende avveksling.

Pariiis

♪ The Arcade Fire - Rebellion (Lies)

Heldigvis har man ikke latt sitt hat til franskmenn (kun prinsippiellt etter et mislykket tyveriforsOk pA undertegnede og en tragikomisk hendelse pA togstasjonen i Reims) gAtt ut over valget av reisemAl, og man befinner seg per akkurat nA i Paris. Etter A ha besOkt opptil flere Pariser til nA ("the Paris of Eastern-Europe", "the new Paris", etc.) sA skulle det bare mangle at man ila orginalen en visitt. Tres bien!

Og man har pA tre dager rukket A bestige EiffeltArnet, besOke den ukjentes grav under Triumfbuen, vidusshoppe i Champs Elyseé, vAEre gjerrig turist i Notre Dame de Paris, stirret Mona Lisa dypt inn i Oynene (og andre kunstverk og museumsgjenstander) i 6 timer, gA seg bort 2 ganger i gatene (retningssans er oppskrytt uansett), og eller gA rundt A la helhetsinntrykket av denne magnifikke byen synke inn.
Antallet amerikanere her er heller lavt, desverre. Men man har prestert A pA ny fA lyst til A bsOke Iran etter en prat med en trivelig iraner. Bushs planer om A planere ogsA dette landet setter desverre en liten demper pA denne lysten.

Fra Paris mA man forflytte seg bortfra fOrstkommende mandag og man vil da mest sannsynlig tilegge Normandiekysten et lite besOk fOr man drar opp til Belgia. Hvis man ikke bestemmer seg for A sette de infantile kvasiplanene ut i live, og besOke New Zealand, that is. Eller SOrOst-Asia. Eller Kanada. Eller Estland. Eller...


Does The Subject, Like, Love You Man?

Transilvania retrospektivt

♪ The Flaming Lips - Tangerine

En hel uke har nA gAtt siden man forlot det vakre landet Romania og dens vakre landsdel Transilvania (resten av landet lot man vAEre A besOke av diverse Arsaker). Inntrykkene man sitter igjen med er mange. Vakker natur kombinert med fryktelig historie, kjempestore slott og et enormt antall tiggende sigOynere.
Et land jeg kan anbefale alle og enhver A tillegge en visitt, hadde vel egentlig ingen utrygge momenter ilOpet av rundturen min der (Noe man desverre ikke kan si om de fA dagene jeg har tilbrakt her innenfor Frankrikes landegrenser, *grr*).

En ting jeg har lAErt gjennom en mAned med rundtomkringreising er at ikke alle amerikanere prOver A fA verdensherredOmme gjennom verdenspolitiopptreden. Dette gjelder kun 90 prosent av befolkningen. De resterende 10 prosentene prOver A oppnA verdensherredOmme gjennom A vAEre. Over. Alt. (Under 10 prosent av befolkningen har pass)
Men man har med tiden lAErt seg A like amerikanere og deres tilstedevAErelse overalt. En amerikaner er per definisjon en person som er glad i mat, og en jovial amerikaner (gjelder samtlige de 10 prosentene med pass) er per definisjon en person som ikke har noe imot A dele maten sin med andre.
"Would you like some yoghurt?"
"Here, have a banana!"
"Here, we'll share."
For en person som reiser pA et stramt budsjett kommer dette alltid godt med:)

SA gjelder det bare A finne ut hvor i all verden (bokstavelig talt) man skal vende nesen. Med hele verden utfor dOra er dette dette ofte det vanskeligste med reisen:p


Yeah, of course, no worries! Here, have a banana!